Sjelens ansikt nummer 4

Sjelens ni ansikter beskrives i Enneagrammet. Det er ni forskjellige mønster vi mennesker opererer under. Veldig lærerrikt for den som søker noe mer, og har evnen til å tenke utenfor boksen 👌

De glemte barna

For en tid tilbake i 2011 var jeg i Adresseavisen som en del av et prosjekt de kalte De glemte barna. Prosjektet handlet om barnevernsbarn som var sviktet av omsorgspersoner og utsatt for grove overgrep. De ville gi barna en egen stemme i offentligheten. Se mer her.

Barna var helt eller delvis under statens omsorg eller bistand som det offentlige hadde utpekt. Barna ble manipulert og truet til tross for at de befant seg i en allerede srbar og vanskelig livssituasjon. 

Jeg var ett av barna.. Se mer her

Superhelten Ann Helen Nilsen?

N har det gtt meg sus for re at jeg er en SUPERHELT!

Wow, superhelt faktisk. Det er vel ikke noe en er snn uten videre, tenker jeg.

Er jeg det??

Slik jeg betegner en superhelt, er en som er noe for andre, og ikke bare tenker p seg selv. Det er noen du har reddet, eller str opp for. Gjerne har du falt mange ganger, og likevel reiser seg opp og str fjellsttt. Superhelter vil gjerne hjelpe andre, og de er glade p andres vegne. De liker ro og orden, og brenner for rettferdighet. nsket om en balansert verden er noe den tror p, og vil jobbe for. Superhelten er svaret p det samfunnet trenger. En bedre verden, med rom for ytringer og varslinger om ting som ikke er greit.

Der har dere meg! Superhelt Ann Helen.


 

Hva med de som ikke skriker s hyt?

Nå er det lenge siden siste blogginnlegg, og nå er jeg tilbake med flere sannheter.

Det startet i dag med at jeg ikke fikk sove fordi det var både slitsomt og svett å bli liggende lenger enn kl. 07 på en søndag. Tok meg en dusj, og lagde meg en tekopp.

Til frokost ville jeg ha gulost. Til min store provokasjon. Sikkert ikke noe big deal for noen, men for meg bekrefter det nok en gang hvor overfladisk det har blitt.

Bildet får si resten.

Passer ikke inn i offentlig sektor

Vi surret et teppe rundt den nyinnkjpte prompemaskina. Den hadde kraftig lyd, s mtte dempe litt. Under pulten til en kollega la vi den i en pose sammen med tomflaskene. Med fjernkontroll ga den fra seg en grei salve, og folk lo. Det er visst ikke bare jeg som har prompehumor!

Den dagen du ikke tillater deg selv vre barnlig leken, s har du mistet noe viktig ved deg selv. Det er gjennom lek, du blir kreativ.

Selv tok jeg p meg parykk og klovnenese p jobb. Det er jo en fin mte skape liv p, og det er lettere slippe seg ls. Moro med litt utenom det vanlige i en ellers ensformig kontorhverdag. 

Ikke alle tok den humoren, og mente den ikke passet i offentlig sektor. Men det er kanskje der den passer aller mest. 

M trre vre barnslig!

Bensinfylling og motiverende ledelse

Nr ansatte m dra til nrmeste bensinstasjon for fylle tanken, s kan det vre et tegn p at man lider under en demotiverende ledelse.

Linda Lai om ledelse:

"Motivasjon er drivkraften bak innsats. De fleste ledere ser betydningen av motiverte medarbeidere som drar i riktig retning, men ledere delegger likevel motivasjonen til medarbeiderne gjennom drlig, men velment ledelse."

Men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Mange ledere gjr det stikk motsatte av det som fungerer best.

Eksempler p demotiverende ledelse (med erfaringer fra eget arbeidsliv):

  • Lave forventninger og mistillit  

(nr lederen flger med deg, og tar deg p den minste lille ting)

  • Kontroll, overvking og detaljstyring 

(nr enkelte medarbeidere m rapportere til leder hva de bruker dagen sin p ved fre logg ved alt de foretar seg gjennom dagen, eller nr leder faktisk ringer til fastlegen for sjekke om den ansatte er syk, spr og blander seg til det beste for bedriften. Eller nr lederen str og venter p den ansatte etter en biltur p bensinstasjonen for gi kjeft, fordi det spiller en stor rolle om vedkommende gr den strekningen, eller tar bilen! Eller at du ikke fr ta de pausene du trenger mens du er halvveis sykmeldt)

  • Mletyranni: For mange, for hyppige, for urealistiske eller lite meningsfylte ml

(nr du blir mlt p antall saker, mens datasystemet du bruker, til tross for at det er nytt; er tungvint, uoversiktlig og lite brukervennlig, slik at det avslrer at ingen egentlig har tenkt p effektivitet)

  • Dominans og ordre fremfor inspirasjon og formidling av mening

(nr du er redd for si din mening i frykt for utfrysingen i etterkant, og nr du faktisk fr fyken fordi du er en som sier fra om kritikkverdige forhold)

  • Oppmuntring til rivalisering og konkurranser, fremfor samarbeid og deling

(nr du i bisetninger fr vite hva ledelsen har bestemt seg for, eller fr tredd arbeidsprosessen nedover hodet. og nr du som sykmeldt fr hre at du er rsak til kte ker)

  • Selvopptatthet: Lederen setter seg seg i sentrum og er mer opptatt av "vre" leder enn gjre en god jobb

(nr lederen tror vi lever p 50-tallet da lederen satt verst og de andre bare skal flge ordre. Med andre ord; nr lederen ikke skjnner eller har lrt at det er flat struktur som gjelder for god ledelse)

S brebjelken for motiverende ledelse er AUTONOMI (selvledelse) som innebrer at medarbeiderne fr handlingsrom til bruke sin kompetanse og gjre egne vurderinger og valg, innen rammene av sin jobbrolle. Fremtidens ledere br satse p lre medarbeidere lede seg selv.

Ledere som bidrar til selvledelse, viser i praksis hva det betyr spille andre gode. Og de br starte med seg selv.

Kilde: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/02/demotiverende-ledelse/

 

Endringer i loven om midlertidig ansettelse

1.juli 2015 endret regjeringen reglene rundt midlertidig ansettelse som innebrer en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkr i inntil tolv mneder, kombinert med begrensinger, blant annet karantene og kvote.

Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast. En generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv mneder kombineres med tre ulike begrensninger for hindre misbruk og for beskytte den midlertidig ansatte. Det innfres en karantene p oppgavene hvis arbeidstakeren ikke fr videre ansettelse i virksomheten, en kvote for antall arbeidstakere som kan vre ansatt p det generelle grunnlaget i virksomheten og en begrensning p adgangen til inng individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for arbeidstakere ansatt p det generelle grunnlaget.

At tilkallingsvikarer blir foretrukket ble forsterket nr 11 faste ansatte i en omstillingsprosess mtte g, mens tilkallingsvikarene ble vrende.

Ansettelse av nye tilkallingsvikarer

To virkedager senere etter min avgang gikk det ut beskjed fra ledelsen om at de var p utkikk etter opptil fire nye tilkallingsvikarer, fordi de s behov for knytte til seg flere tilkallingsvikarer for holde produksjonen oppe gjennom sommeren. Allerede den 15. mai starter to nye tilkallingsvikarer. I tillegg er vikarbruken p hovedkontoret nylig kt fra 4 til 6.

Hva med karanteneloven p denne arbeidsplassen?

Hva menes med karantene?

En generell adgang til midlertidig ansettelse begrenses med en karanteneperiode p tolv mneder for arbeidsgiveren i de tilfellene arbeidstakeren ikke fr videre ansettelse. Karantenebestemmelsen fremgr av 14-9 nytt syvende ledd. Ved avtaleperiodens slutt, vil arbeidsgiver st fritt til enten avslutte arbeidsforholdet (uten oppgi grunn), eller viderefre ansettelsen i fast stilling, eventuelt som en midlertidig ansettelse, men p et annet grunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene p arbeidsoppgavene, det vil si et forbud mot ansette noen midlertidig p generelt grunnlag i en periode p tolv mneder for utfre arbeidsoppgaver av samme art som ble utfrt under ansettelsen som ble avsluttet. Karantenebegrensningen gjelder utelukkende midlertidig ansettelse p generelt grunnlag. 

Karantenen omfatter ?arbeidsoppgaver av samme art?

Under karantenen vil det ikke vre adgang til inng nye midlertidige ansettelser p generelt grunnlag for utfre arbeidsoppgaver av samme art som ble utfrt under den utlpte ansettelsen. En karantene vil ikke bare omfatte nyaktig like oppgaver som de utfrte. Karanteneperioden vil omfatte bde samme og likeartede oppgaver som har vrt utfrt av midlertidig ansatt arbeidstaker p generelt grunnlag.

Varslingsrett

2-4 (Arbeidsmiljloven) Arbeidstaker har rett til varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

2-5 (Arbeidsmiljloven) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt.

Jeg mista jobben fordi jeg brkte, det vil si at jeg nsket snakke saklig om arbeidskontrakten fr den ble fornyet. Det er frustrerende  tenke p at jeg ikke gjorde noe galt, men at det er jeg som mtte g. Hvorfor skal den som yter makten f sitte igjen, og herske videre? 

Diskriminering av ansatte

Retten til lege/tannlege fikk vi ikke, til tross for at de andre faste ansatte fikk dette. Jeg stilte p ny sprsml om likebehandling i forhold til diskriminering av midlertidig ansatte (Jf. Arbeidsmiljloven 13-1), men fikk til svar at slik var det vre tilkallingsvikar.

Hadde jeg vrt tilkallingsvikar i ordets rette forstand, hadde jeg nok hatt tid til legge lege- og tannlegebesk til tider jeg ikke jobbet. Men i full stilling med jobb mellom tte til halv fire, var det ikke lett legge disse beskene utenom arbeidstid. 

Dessuten flte jeg meg utnyttet, jeg hadde ingen oppsigelsestid, og jeg flte jeg ikke fikk sykmelde meg (tidligere tilkallingsvikarer fikk beskjed om at de ikke trengte komme tilbake etter sykmeldinger). Jeg fikk ikke lov til uttale meg om hvordan jeg opplevde arbeidsmiljet, og jeg fikk ikke tatt opp boligln. Jeg hadde ingen rettigheter i det hele tatt! 

 

Ny rammeavtale

Som tilkallingsvikar i full stilling i nesten ett r, begynte jeg stille sprsml ved ansettelsen. Hvorfor kalle det tilkalling nr jeg jobbet fullt?

I mars i r skulle rammeavtalen forlenges og vi ble kalt inn til mte hvor de ytret behov for oss ut ret, og muligens lenger. Vilkrene ville vre de samme som fr. Da hadde jeg jobbet i full stilling som tilkallingsvikar siden mai ret fr.

Fr kontraktinngelsen ba jeg om et mte med ledelsen, med bakgrunn i at rammeavtalen ikke var i samsvar med hvordan vi faktisk jobbet. Og ettersom flere av oss jobbet i full stilling som tilkallingsvikar, og de hadde behov ut ret, ytret vi et nske om endring av rammeavtalen. Vi nsket engasjement eller fast stilling, men det var det ikke grunnlag for. Jeg fikk til svar at det var frivillig jobbe der, s jeg mtte godta eller s var jeg ferdig som tilkallingsvikar. Jeg valgte fortsette som tilkallingsvikar.

S kom april. Da var de i tvil om de skulle forlenge avtalen med meg fordi de hadde vrt en organisasjon med s mye sty og uro, at n trengte de ikke mer av det. De ville ikke ha mer sprsml rundt tilkalling, engasjement og tilsettinger fra meg.

 

Trodde ikke mine egne rer

Det er fredag 28.april og tredje dagen som syk. Mobilen ringer. 

"Hei, jeg har prvd og ringt deg et par ganger. Jeg sitter midt i et link-mte s skal vre kort. Vi har kommet til en beslutning om at vi ikke trenger din arbeidskraft videre etter april. Det er rett og slett fordi du styrer for mye med at du ikke er tilfreds som tilkallingsvikar, og at vi ikke orker de kampene mer. 

Vi orker ikke ansatte som brker og styrer og ikke er fornyd. Fordi det har du gjort mange ganger, senest s sa du fra rett fr psken." 

Dette er kanskje fordi dere vet dere driver p kanten, ville jeg vite. "Det er ikke riktig, fordi vi har tilkallingsvikarer med riktige rettigheter."

Jeg ble sittende s paff. Hrte jeg riktig!? Oppsigelse? P telefonen!? De skulle ikke forlenge avtalen til tross for cirka 10 000 saker i k!? Det her kunne umulig vre saklig. Vi snakker om pasienter som venter p reisegodtgjrelser, og saksbehandlingstid allerede langt etter skjemaet. Jeg visste det var userist fra fr, men n fikk jeg det bekreftet veldig sterkt. Gjengjeldelse for varsling.